Den beste påskekunsten

0

I Vesten i dag blir religion og livssyn som regel sett på som en privatsak. Men opp gjennom historien og i kunsthistorien har det ikke alltid vært slik. Stat og kirke har historisk sett vært nært knyttet til hverandre. Mange kunstnere, eller fra gammelt av forstått som «håndtverkere», tok på seg oppdrag fra disse institusjonene.

Vi er nå inne i den kanskje største kristne høytiden – påsken – en feiring til minne om Jesu’ siste måltid, korsfestelse, hans død og til slutt oppstandelse.
Som en påskespesial ønsker jeg å vise deg noe av kunsthistoriens mest kjente ”påskekunst”. Verkene jeg vil vise er ikke i tidsmessig kronologisk rekkefølge, men en ting går igjen: noen av de gamle italienske mesterne dominerer.

  1. Jesu’ siste måltid. Det mest kjente eksemplet (kanskje ikke uventet) er italienske Leonardo da Vinci (1452-1519) sitt maleri ”Nattverden” (1495-98). Dette er strengt tatt ikke et maleri, men en fresco, som betyr at det er malt på en våt kalkvegg og med bruk av fargepigmenter. Ble malt i spisesalen til munkene i klosteret Santa Maria della Grazie i Milano. Frescen er dessverre dårlig vedlikeholdt og er i dag nærmest en ruin i forhold til hva det en gang var.

    Leonardo da Vinci – «Nattverden» (1495-98). FOTO: Wikimedia/Public domain.
  1. Korsfestelsen. Italienske Masaccio (1401-1428) malte ca. 1427 verket ”Den hellige treenighet, Maria, Johannes og giverne.” Også dette er en fresce. Verket finner vi i Santa Maria Novella i Firenze. Det er også et av de første verkene som var konstruert etter (den gangen) revolusjonerende matematiske regler; regler som skulle gi et inntrykk av perspektiv, som om motivet strakk seg ”bakover og innover” i veggen. Slik skulle verket og historien fremstå mer levende, som om det skjedde rett foran øyene på oss.
Masaccio – «Den hellige treenighet.» (1426-1428). FOTO: Wikimedia/Public domain.
  1. Etter korsfestelsen. Døden og gravleggelsen. Rundt 1300 malte den italienske maleren og arkitekten, Giotto di Bondone (1266-1337) et veggmaleri i Padova, Italia. Giotto ønsket at maleriet skulle kunne fungere som en erstatning for det skrevne ord. Verket ble den gang sett på som banebrytende, som noe mer levende og høyst realistisk. Før Giotto fremsto maleriet som stivt og enkelt, som vi ser i illustrasjonen laget ca 50 år tidligere. Det er samme motiv, men verkene er svært forskjellig.
Giotto di Bondone, ca. 1300. FOTO: Wikimedia/Public domain.
ILLUSTRASJON: Kristi gravleggelse, psalter-manuskript fra Bonmont. Mellom 1250-1300. FOTO: Fra E. Gombrich sin bok «Verdenskunsten» (2003).
  1. Til slutt: oppstandelsen. I 1515 malte tyske Matthias Gründewald (1470-1528) hendelsen hvor Jesus står opp fra de døde. Her ser vi Jesus omkranset av et strålende himmelsk lys. Lyset gir en voldsom kontrast mellom Jesus og soldatene, som ligger på bakken blendet av lyset. Verket henger i dag på Museet i Colmar, Frankrike.
Matthias Grünewald. Oppstandelsen, ca. 1515. FOTO: Wikimedia/Public domain.

Liker du KUNZT? Følg @kunzt.no på Facebook og Instagram for bak kulissene.

 

Kilde
E. Gombrich – «Verdenskunsten» (2003).

Svar