Impresjonismen på to minutter

0

Hvem skulle tro at noe så lite som å male utendørs skulle skape dårlig stemning? For ca 150 år siden så «Impresjonismen» dagens lys – bokstavelig talt. Her får du det viktigste på to minutter.

UTENDØRS: Gjør klar for innspilling i frisk luft og sollys. FOTO: Silje Sigurdsen.

Verden vi lever i, fargene som omgir oss, og ikke minst, hvordan lyset påvirker fargene og hvordan vi opplever og ser verden. Dette er utgangspunktet for den banebrytende stilen impresjonismen på midten av 1800-tallet. Karakteristisk for impresjonismen er lyse farger, hverdagslige motiv, ute i det fri, og ikke minst, ønsket om å male verden sett gjennom et skriftende og naturlig sollys.

I spissen finner vi franskmennene Édouard Manet (1832-83) og Claude Monet (1840-1926). BILDER Spesielt Manet gjorde alvor av stilen og malerteknikken, mens stilens navn kom fra Monets maleri ”Impression, soleil levant” (1872).

Claude Monet – «Impression, soleil levant» (1872). Wikimedia/Public domain

I en kritikk to år senere (1874) mente kritikeren at verkets tittel var latterlig og kalte i en artikkel Monet og kretsen rundt ham for ”impresjonistene”. Kritikeren mente at Monet ikke hadde gode nok kunnskaper om kunst, og at Monet derfor må ha misforstått når han malte dette verket.

Et annet verk laget av Monet, er ”Gare st. Lazare i Paris” (1877). Dette mente kritikerne var direkte uforskammet. Her får vi virkelig en ”impresjon”, et impression, eller øyeblikks-inntrykk fra datidens dagligliv: Dampskyene, vognene og lokomotivene.

Claude Monet – «La Gare Saint-Lazare i Paris» (1877). FOTO: Wikimedia/Public domain.

 Spesielt Manet og Monet mente at den tradisjonelle kunstens krav på å ha funnet ”den rette” måte å gjengi naturen på, slik vi ser den, var en misforståelse. Til da hadde kunstnere plassert og malt sine modeller i lukkede atelier, hvor lyset falt inn gjennom et vindu. Dette var kunstig mente de, og ville derfor utforske hvordan ting og mennesker så ut ute i det fri. Resultatet ble en slags oppløst blanding av flimrende farger som smeltet sammen.

Av det etablerte miljøet ble teknikken og uttrykket ansett som rett og slett hårreisende, som en form for hersing med kunsten. Å ta staffeliet ut av atelieret fremkalte et ramaskrik blant de konservative. Det gikk så langt som at i 1863 ble Manet nektet i å utstille på den offisielle utstillingen, Salongen. Et tydelig signal fra akademia.

SALONGEN: Maleri laget av Edouard Dantan «Un Coin du Salon» (1880). FOTO: Wikimedia/Public domain.

Men det stoppet ikke Manet & co. De lagede like gjerne sin egen utstilling med navn ”de refusertes salong”. Dette ble starten på en lang kamp som skulle pågå i omtrent tredve år. Monet var til og med så kul at han innredet en liten båt som han kunne sitte og male i, som vi ser her i Manets maleri ”Monet i arbeid i båten sin” (1874).

Andre berømte impresjonister er Edgar Degas (1834-1917), Berthe Morisot (1841-95), Camille Pissarro (1830-1903) og Pierre-Auguste Renoir (1841-1919).

Édouard Manet – «Monet arbeider i egen båt» (1877). Foto fra E. Gombrich sin bok «Verdenskunsten» (2003).

Liker du KUNZT? Følg @kunzt.no på Facebook og Instagram for bak kulissene.

 

 

Kilde
Gombrich – ”Verdenskunsten” (2003).

Svar