Dette mener norske politiske partier om kunst og kultur

I anledning stortingsvalget i Norge den 8 september 2025 undersøker vi hva de ulike partier mener om kunst og kultur, stipendutdelinger & mer. Se oversikten nedenfor.

Høyre, H

Høyre anser kunst og kultur som essensielt for identitet, dannelse og samfunnsdebatt. Kulturlivet bør ha frihet og utvikles på egne premisser, uten tung offentlig styring, men med støtte som fremmer mangfold og kvalitet. Staten skal legge til rette for private og offentlige finansierings muligheter, og en gaveforsterknings ordning skal re-introduseres. Inkludert skattefradrag og bidra til kultur. Høyre ønsker å videreutvikle filmordningen slik at den blir internasjonalt konkurranse dyktig og bærekraftig, med ansvar overført til Næringsdepartementet. Både profesjonelle aktører og frivillige kunst og kulturutøvere skal styrkes gjennom fleksible støtteordninger og lavt byråkratisk nivå. Videre ønsker Høyre ivaretakelse av kulturarven, blant annet via opprettelse av en norsk kulturkanon og sikring av viktige kulturbygg som Nationaltheatret. Bibliotekene fremheves som viktige møteplasser og ressurs for språk og leseferdigheter, med særlig vekt på både bokmål og nynorsk og nordisk språkforståelse.

• Gaveforsterknings ordning skal re-introduseres.
• Opprettelse av en norsk kulturkanon.
• Ivareta kulturarv og språk.

Arbeiderpartiet, Ap

Arbeiderpartiet ser kunst og kultur som en grunnleggende del av fellesskapet og ønsker å styrke feltet gjennom et nytt kulturløft. De vil øke kulturens andel av statsbudsjettet til 1% og sikre at satsingen kommer hele landet til gode. Et viktig mål er å forberede kunstnerens levekår gjennom en kunsterøkonomireform, bedre sosiale rettigheter for frilansere og rettferdig betaling for bruk av kunst. Partiet vil også gjøre kunst og kultur mer tilgjengelig for alle, særlig for barn og unge, ved å senke terskler for deltakelse og støtte kulturtilbud i lokalmiljøene. De ønsker å satse på mangfold, blant annet ved å styrke samisk kultur, bidra til økt kvinnerepresentasjon i kunst og filmproduksjon, og løfte frem nye uttrykksformer som digital spillekultur. Gjennom støtte til museer, scenekunst, festivaler og ny dramatikk vil de sikre et levende kunstfelt over hele landet. For Arbeiderpartiet er kunst både en egenverdi og en viktig samfunns kraft.

• Ønsker å øke kulturandelen av statsbudsjettet til 1%.
• Vil forbedre kunstnerens levekår med en kunstnerøkonomireform.
• Ap vil gjøre kunst og kultur mer tilgjengelig for alle.
  

Fremskrittspartiet, Frp

Fremskrittspartiet mener at kulturen skal være fri og basert på personlig engasjement, ikke bestemt av politikere eller komiteer. Kulturuttrykk skal ikke vurderes av staten, men la folk selv avgjøre hva de ønsker å leve med og støtte gis kun der det virkelig kommer folk flest til gode. Barn og unge prioriteres i kultur og idretts støtte, mens øvrig kulturliv i større grad bør finansieres gjennom publikum og samarbeid med næringsliv. Institusjoner med nasjonal verdi, som museer og kulturbygg, skal likevel ha grunnleggende støtte til vedlikehold og investering. For å redusere statlig byråkrati vil de legge ned Kulturrådet og Norsk filminstitutt, og overføre ansvaret til tilbake til kulturfeltet selv. I et alternativt budsjett vil de også kutte støtte til offentlig kultur med nærme 5-6 milliarder kroner. Kultur skal femme mangfold og integrering, men uten særordninger eller politisk styring av smak.

• Frp foreslår å kutte 180 millioner kroner i kunstnerstipend og 20 millioner i garantiinntekter for kunstnere.
• De vil legge ned kulturrådet og Norsk filminstitutt.
• Kutte en halv milliard til musikk og scenekunstinstitusjoner.

Senterpartiet, Sp

Senterpartiet ser på kunst og kultur som en livsviktig kraft for identitet, felleskap og folkehelse. De ønsker et "kulturløft" med særlig fokus på det lokale kulturlivet. Partiet vil bevilge 1% av statsbudsjettet til kultur og styrke regionale kulturfond, kulturskoler, folkebibliotek og lokale kulturinstitusjoner. SV ønsker desentralisering gjennom støtte til kulturbygg, regionale kunstsentra, festivaler og kinostruktur. De legge vekt på kulturens egenverdi og muligheten for deltakelse både som utøver og publikum. De vil styrke kultur skoler ved å redusere ventelister, moderere priser og utvide tilbudene til flere uttrykksformer. Bibliotekene skal utvikles som møteplasser og litteraturhus, og Den kulturelle skolesekken, bibliotek og kulturhus skal forsterkes. Litteratur og kunstneres vilkår styrkes gjennom stipendjusteringer og innkjøpsordninger, med særlig vekt på nynorsk, samisk og minoritetsspråk.

• Bevilge 1% av statsbudsjettet til kultur.
• Satse på regionale kulturfond, desentraliserte kulturbygg og frivilligheten.
• Opprettholde offentlige støtteordninger til breddeaktiviteter, lokal kultur og profesjonelle institusjoner.

Generasjonspartiet

Generasjonspartiet har ikke formidlet noe tydelig politikk for kunst og kultur på sine nettsider eller i sitt program. Partiet fokuserer primært på direkte demokrati, teknologisk innovasjon, selvforsyning, bærekraft og reduksjon av byråkrati. De omtaler ikke støtteordninger, kulturinstitusjoner eller andre tiltak innen kunst og kultur, og de har ikke synliggjort noen kultur-relatert satsing eller verdi i sitt partiprogram.

Sosialistisk Venstre (SV)

Partiet mener at kunst og kultur er frie ytringer som utvikler samfunnet og viktige næringer med arbeidsplasser for befolkningen. Derfor mener SV at det trengs et demokratisk og utjevnende kulturpolitikk som gir flere tilgang, både som skapere, utøvere og folkemengden. Partiet ønsker å sikre kunstrepresentasjon, samarbeide med kommunene om kunstnerboliger og gi faste arbeidsforhold for frilansere og selvstendige.
SV ønsker å sikre trygghet for kunstmiljøet ved å tilby stipend og presentere et stabilt system som gjør det mulig for skapere og utøvere å leve av kunsten sin, uavhengig av klassebakgrunn og utdanning.

• SV vil at flere skal få tilgang på kunst og kulturopplevelser gjennom sterk offentlig. Tildelinger skal styres kunstfaglig etter prinsippet om armlengdes avstand.
• Oprette 500 nye kunstnerstipender i løpet av fire år.
• Samarbeid med kommunene for kunstboliger, residenser og lokaler slik at kunstnere får rom til å utvikle i lokalsamfunn.

Venstre

Venstre ønsker å løfte hele kulturlivet, fra kunst og språk til verdensarv. Partiet ønsker å sørge for at flere får muligheten til å skape, oppleve og delta i det kreative feltet og det kulturelle aspektet ved samfunnet.
Partiet mener at kultur binder oss sammen som samfunn og gir rom for mangfoldet, frihet og skaperglede i befolkningen. Den kreative næringen har stort potensial, men får ikke nok støtte til å utvikle seg. Venstre mener at deler av vår felles kulturarv ikke er tilstrekkelig ivaretatt, beskyttet og statlig finansiert, samt at det språklig mangfold er truet, særlig nynorsk, samisk og andre minoritetsspråk. Venstre ønsker å sørge for at Norge blir mer inkluderende innen språk og mangfold. Partiet fokuserer først og fremst på kultur, arv og språk, og ønsker å gjøre Norge til et mer inkluderende og sammenhengende land der ens arv ikke blir ekskludert eller sett ned på. De ønsker også å sikre restaurering og vedlikehold av historisk kunnskap og steder, men også å ta vare på det kreative miljøet ved å gi dem flere sosiale knutepunkter og bedre muligheter.

• De ønsker å sikre planer for vern av kulturarv, selv i tider under krise og krig og utarbeide en nasjonal arkivstrategi for å beskytte kulturarven.
• At samiske barn får sikret tilgang til flere medier på sitt eget språk, som inkluderer bøker, filmer, spill og andre digitale plattformer for å etablere en mer inkluderende kultur.
• Sanksjonere strengere ødeleggelse og spekulativ forfall av fredet bygninger og kulturmiljøer.

Rødt

Rødt ser på kultur som et offentlig ansvar og ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv. Partiet ønsker å styrke prinsippet om armlegdnes avstand, slik at kulturliver kan utvikle seg mest på egne premisser, uten statlig innblanding. Rødt ønsker å vedlikeholde kulturminner og gjøre dem mer tilgjengelig for befolkningen. De mener at alle skal få muligheten til å oppleve kultur, uansett bakgrunn, alder, sosial bakgrunn og økonomi. Rødt mener at kulturlivet i større grad blir kartlagt, vedlikeholdt og gjort mer tilgjengelig for befolkningen. De jobber for at kulturarbeidere skal få en lønn som de kan leve av, ettersom mange kulturarbeidere står uten sikkerhetsnett i et usikkert arbeidsmarked, og regnes som et av de mest lavlønnet i samfunnet. I tillegg ønsker Rødt at kultur blir bedre tatt vare på, med fokus at skoler har en viktig rolle til å formidle og vareta denne kunnskapen.

• Styrke arkiver og museer som bevarer lokalhistorie, kvinne- og arbeiderkultur, industri og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorier.
• At kulturminner i større grad blir kartlagt, vedlikeholdt og gjort mer tilgjengelig for publikum.
• Øke tilgangen til gratis utlån av utstyr og instrumenter som kan gjøre det mulig for barn og ungdom å tilnærme seg kunst i ulike grener, gjennom å dele det inn i to utlåns-formidlinger; statlig og kommunal.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker et rikt og uavhengig kulturliv som er tilgjengelig for alle i Norge. Partiet ønsker å sikre et godt og bredt kulturtilbud, med både reisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper. De ønsker også å styrke det generelle tilbudet av kulturopplevelser, blant annet ved å øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å gi en stabil og offentlig finansiering som stimulerer skaperkraft og engasjement. De mener at politikere bør holde avstand fra kunstneriske vurderinger, men sørge for at kunst- og kulturutøvere får basisinntekt, med rammer for stabil finansiering, utdanning og arbeidsmuligheter, både i byene og distriktene.

• Styrke kunstnere og frilansere sine rettigheter i NAV. Hele personinntekten skal telle med i opptjening av ytelser, og vil innføre minstefradrag for kunstnere og frilansere.
• Styrke norsk produksjon av musikk, film, spill, litteratur og andre kulturuttrykk og sikre en sjanger-rikdom i norsk kunst- og kulturliv gjennom målrettet offentlig finansiering
• Styrke kulturskoletilbudet, med mål om å rekrutere flere fra grupper som i dag er underrepresentert.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF mener at kunst og kultur har en verdi i seg selv, og stor betydning for individet og som kraft for å bygge et samfunn. Partiet ønsker å støtte ulike kultur-initativ innen musikk, film, litteratur, bildekunst og teater. Partiet fokuserer mest på økonomisk støtte, i tillegg til sikkerhet og langsiktige prosjekter som nye kulturbygg. Kristelig Folkeparti har fokus på å forbedre lovene innen opphavsrett, med integrering av EU’s opphavsrettsdirektiv.
Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere det sentrale kulturlivet, og sørge for at det blir bedre finansiering av kulturinstitusjoner og kulturbygg i hele Norge. Partiet mener, at det å dele en kreativ og kunstnerisk opplevelse med andre er viktig, for å skape samhørighet og et sterkt felleskap.

• Utvikle ordninger som gjør det mer attraktivt for private å understøtte kunst og kulturlivet.
• Arbeide for at Aalternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) innlemmes i språkloven og føre en aktiv politikk som sikrer rettighetene til brukere av minoritetsspråk, tegnspråk og ASK
• Beskytting av opphavsretter og implimentering av EU’s opphavsrettsdirektiv på en måte som annerkjenner forfattere, kunstnere og andre skapere.

Research og tekst: Silje M. E. Sigurdsen, med Andrea Berg og Martha Cecilia Barkved-Handabaka (praktikanter fra Oslo Met, Kunst og formidling).