Caspar D. Friedrich

Han studerte i København, og arbeidet fra 1798 i Dresden, selv om han ofte også oppholdt seg i Greifswald og Rügen. Han er best kjent for sine landskap i midten av perioden, som vanligvis har figurer som er silhuettert mot nattehimmelen, morgentåker, karrige trær eller gotiske ruiner. Hans primære interesse var beskuelser av naturen, og hans ofte symbolske og antiklassiske arbeid søker å formidle en subjektiv, emosjonell respons til den naturlige verden. Friedrichs malerier setter karakteristisk en menneskelig tilstedeværelse i perspektiv midt i storslått landskap, og reduserer figurene til en skala som ifølge kunsthistorikeren, Christopher John Murray, retter "betrakterens blikk mot deres metafysiske dimensjon".