AFK er kjent for sine politisk inspirerte og samfunnskritiske stensilverk i og rundt Bergen sentrum. Kunsten hans ble først synlig i bybildet i Bergen i 2013. AFK har også operert i Italia, Spania, Storbritannia og Frankrike. AFK er en del av et større grafittimiljø i Bergen, og har blant annet stilt ut kunsten sin på Galleriet BART. Navnet AFK var opprinnelig en referanse til internettsjargong-forkortelsen for «borte fra tastaturet» ("away from keyboard"), men ble senere endret til å være initialene til psevdonymet "Alex F. Knudsen".

Påsken 2018 lagde han et av sine mest kontroversielle verk, da han i Bergen visualiserte det politiske dramaet rundt justisminister Sylvi Listhaugs avgang, hvor verket fremstiller Listhaug som en korsfestet Jesus. To dager etter, natt til onsdag 4. april, ble verket overmalt av ukjente taggere. Natt til torsdag 5. april ble verket fjernet, og fredag 6. april ble det kjent at et kunstnerkollektiv hadde tatt ned maleriet og rengjort det.

AFK er en anonym grafittiartist som er basert i Bergen, Norge.

Saks studerte ved Royal Academy of Fine Art i København fra 1993–1999. I 1996–1997 studerte han under professor Bernd Koberling ved Hochschule der Künste i Berlin.

Adam Saks

Adam Saks (f.1974, København) er en dansk maler som bor og arbeider i Berlin, Tyskland.

Bjerck er utdannet kokk, han har vært på Kokkelandslag og jobbet på kjente restauranter i inn og utland. Han mest kjent som en av gründerne bak Adams Matkasse, og er i dag medeier av to restauranter i Bergen. Han har også startet Flamme burger - en burgerkjede i Oslo. 

I 2018 begynte Adam å male i garasjen hjemme for å få ut innestengt kreativitet og har brukt kunsten for å få en indre ro i en hektisk hverdag. Uttrykket er abstrakt og teknikker minner om pointilismen fra tidlig 1900-tallet. I dag står han i sitt studio og kontor i Bergen sentrum, hvor han kombinerer arbeidsdagene sine med utvikling og oppfølging av de ulike matkonseptene og maler så mye som mulig i alle ledige stunder.

Adam Schive Bjerck

Adam Schive Bjerck (f. 1989, Arna) er en norsk billedkunstner og entreprenør som bor og arbeider i Bergen.

Mannlige kunstnere følte seg så konkurranseutsatt av Labille-Guiard og andre kvinnelige kunstnere som på den tiden lagde portretter, at de aktivt forsøkte å sabotere, finne rivaler og spre rykter om seksuell forseelse om sine kvinnelige kollegaer. Men Labille-Guiard var sterk og fortsatte å jobbe - og kjempe for sin rett til å skape kunst. Hun støttet også aktivt andre kvinnelige artister for å gjøre det samme.tiKunstneren klarte å bevise at kritikerne hennes tok feil, og hun ble innlagt på Académie Royale, hvor hun stilte ut verkene sine og ble Peintre des Mesdames (damens maler), noe som betydde at hun var maler for kongens tanter.ster for å gjøre det samme.

Adélaïde Labille-Guiard

I tillegg til å undervise noe i kunst var Adélaïde Labille-Guiard (1749–1803) en vellykket portrettmaler.

Johannessen er utdannet ved Stavanger tegne- og malerskole, Rustad Hansens malerskole og Vosseskolen for Bildende Kunst. Hun har mottatt flere stipender og vært på flere utenlandsopphold. Hun har deltatt i en rekke solo- og gruppeutstillinger i både inn- og utland, og verk er blitt kjøpt inn i samlinger.

Aggi Folgerø Johannessen

Aggi Folgerø Johannessen (f. 1932, Stavanger) er en norsk maler og grafiker som bor og arbeider i Bergen. Johannessen sine verk baserer seg på opplevelser i naturen, men er også et resultat av en dialog med formene og fargene i maleprosessen. Hun søker et kunstnerisk uttrykk for følelser og tanker som ikke kan uttrykkes på annen måte. Selv beskriver Johannessen sine bilder som "dikt, skrevet med visuelle språk."

Umar kom til Norge fra Sudan i 2008 som politisk flyktning. Hans kunstneriske praksis er sterkt påvirket av personlige erfaringer fra oppveksten, bruddet og tilpasningen til et nytt land og kultur. Med et spenn av materialer og teknikker skaper han narrativer som likevel oppleves allmennmenneskelige. Identitet og seksualitet er tilbakevendende temaer. Umar opplever stor og stadig økende oppmerksomhet, og har stilt ut ved flere anerkjente museer, gallerier og kunstfestivaler som Oslo Kunsthall, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Last Frontiere NYC i New York og Künstlerhaus Palais Thurn und Taxis, i Bergenz i Østerrike.

Ahmed Umar

Ahmed Umar (f. 1988, Sudan/Norge) er en norsk-sudansk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Umar arbeider med flere ulike typer kunst (keramikk, skulptur, performance, installasjon, foto, maleri og grafikk).

Stav er utdannet ved Bournemouth Institute of Art and Design og Kunstakademiet i Bergen. Han har vist sine arbeider i separatutstillinger og gruppeutstillinger i Norge, Skandinavia, Storbritannia, USA og Brasil. I samarbeid med kunstnerkollega Lars Skjelbreia har han utviklet og produsert flere kunstprosjekter i offentlig rom, blant annet de to massive betongskulpturene "Steintroll"(2015) ved Brundalen skole og lysskulpturen "White Dwarf" (2013) som kontinuerlig går opp og ned mellom etasjene i TrønderEnergis lokaler.

Aleksander Stav

Aleksander Stav (f. 1983, Trondheim) bor og arbeider på et småbruk på Hadeland. Der leier han en fem hundre kvadratmeter stor lagerhall som han har gjort om til et skulpturverksted.

Jegestedt er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen (Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen). Hun er tidlig i karriere, men har allerede stilt ut flere steder i Norge. Blant annet på Landsforening Norske Malere i Oslo, Rotvoll Kunstnerkollekti og Korsvika i Gloppa.

Alexandra Jegerstedt

Alexandra Jegerstedt (f. 1986, Trondheim) er en norsk kunstmaler som bor og arbeider i Bergen.

Andreas Emil Lund

Andreas Emil Lund (f. 1991, Bergen) er en norsk illustratør og frilans tegneseriekritiker som bor og arbeider i Oslo. Han er også i programkomiteen til tegneseriefestivalen Oslo Comic Expo og jobber på Nasjonalbiblioteket.


Serranos arbeider har vakt sterke offentlige reaksjoner i USA, og han har blant annet blitt anklaget for blasfemi av medlemmer av den amerikanske kongressen. Serranos kanskje mest kjente verk, Immersion (Piss Christ), viser et krusifiks senket ned i kunstnerens urin. Piss Christ, som verket populært blir kalt, er en del av en serie arbeider som benytter menneskelige kroppsvæsker som kunstnerisk og metaforisk materiale. En annen mye omtalt bildeserie er The Morgue; en gruppe "portretter" av brutalt omkomne og drepte mennesker fra ulike likhus. I april 2011 ble Piss Christ vandalisert av en gruppe voldelige katolske ekstremister.

Andres Serrano

Andres Serrano (f. 1950, New York) er en amerikansk kunstner og fotograf.

Guttu arbeider innenfor en rekke medier, men har de siste årene konsentrert seg om film og videoarbeider som spenner fra undersøkende dokumentar til poetisk fiksjon. Tilbakevendende tema i hennes arbeid er forholdet mellom frihet og makt, økonomi og det offentlige rom, sosial endring og muligheten for handling. Mellom 2011 og 2016 regisserte hun ulike portrettfilmer der en sentral konflikt dukker opp igjen og igjen: en enkeltperson som kjemper for å kunne håndtere undertrykkende samfunnsstrukturer. Guttu er også en aktiv skribent og kurator samt professor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Ane Hjort Guttu

Ane Hjort Guttu (f.1971) er en norsk kunstner og filmskaper bosatt i Oslo.

Håndverket og det keramiske materiale er en viktig drivkraft i Krogstads arbeid. Kombinasjonen av ulike former og farger skaper hennes uttrykk. Krogstad produserer serviser til flere restauranter og prosjektene hennes dreier seg ofte rundt tematikken måltidet, deling av mat og de mellomenneskelige møtene rundt bordet. Hun lar seg inspirere av de endeløse forandringene i naturen og hvordan sesongene påvirker farge, lukt og taktiliteten i naturen.

Anette Krogstad

Anette Krogstad (f. 1984) er en norsk keramiker og designer bosatt i Oslo. Krogstad har studert produktdesign ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og keramikk ved Kunsthøyskolen i Oslo. 

Carr er utdannet ved Kunstakademiene i Bergen, Berlin (Weissensee) og Oslo (Master). Hun utforsker det "abjekte" som faller mellom subjekt og objekt, samt leketøysindustriens kategoriseringer av kjønn, barn og voksne. I en fotoserie "drukner" ansiktet hennes i supper av mat, leker og mikroplast, mens en annen dokumenterer 15 ulike performance. Kostymene fra disse ble skvist inn i aluminiumsrammer, som spiller på fotografiets flathet, dagens bildeoverflod og overforbruk. My Little Pony-skulpturene i ponnistørrelse på Høstutstillingen 2017 ble positivt anmeldt i Aftenposten, Morgenbladet, magasinet KUNST, NRK nett, radio og TV. Carrs 30+ separatutstillinger inkluderer gallerier i New York, Los Angeles, London, Stockholm og Berlin. Over 60 gruppeutstillinger omfatter Triumph Gallery (Moskva), den kjente Cankarjev domen (Ljubljana), Somerset House (London), Nasjonalmuseet (Oslo) og Tadeusz Kantor Museet (Kraków). Kunsten hennes er representert i syv offentlige samlinger og vist på slovensk TV, i flere av NRKs TV-programmer, samt en rekke internasjonale magasiner.

Anja Carr

Anja Carr (f. 1985, Bergen) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Hun jobber primært med skulptur, installasjon, performance, fotografi og video og har markert seg som en kunstner som skaper et eget, fargerikt univers.

Aas er utdannet med mastergrad i 2007 som høgskolelektor i formgivning, kunst & håndverk ved Høgskolen i Oslo, nå Storbyuniversitetet / Oslo Metropolitan University. Arbeidet som verkstedansvarlig og underviste ved Institutt for Estetiske Fag i fagområdet Tre og Metall fra 2007 til 2010.

Hun er medlem av Norske Billedkunstnere, Norsk Billedhuggerforening og kunstnerduoen IOMAKA sammen med Ingunn O. Myrland. Fra 2011 til 2020 har Aas vært involvert i litteraturhuset og kunstnerkollektivet House of Fondation (HoF) i Møllebyen i Moss, blant annet som nestleder i styret. Hun er medlem av Kunstnerisk Råd, Utstillingskoordinator, prosjektleder i samarbeid med Østlandsutstillingen og Norske Kunsthåndverkere Viken, hvor hun også har vært styremedlem. Fra 2018 har hun også vært styremedlem i Moss Kan Kunsten.

Siden 2010 har hun hatt åtte separatutstillinger og deltatt i mange gruppeutstillinger i inn- og utland, blant annet ved Kunstindustrimuseet i Oslo og kunstforeninger rundt om i Norge. I januar 2020 fullførte Ann Kristin Aas sin første store offentlige kunstproduksjon ved Labo, Østre Toten Helse- og omsorgssenter, samtidig som hun er invitert til å delta i flere konkurranser om Kunst i det offentlige rom. 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Oppland Kunstsenter, Lillehammer Østfold Kunstsenter, Fredrikstad KRAFT i Bergen Samisk Senter for Samtidskunst, Karasjok Alta Kunstforening Narvik Kunstforening Akershus Kunstsenter Gjøvik Kunstforening Vestfold Kunstsenter Harstad Kunstforening Galleri Maria Veie, Oslo Sintra Galleri, Göteborg Ost-Holstein Museum, Eutin, Tyskland Landeshaus Gallerie, Kiel Palais am Festungsgraben, Berlin, Galleri Norsu, Helsinki m. fl.

Ann Kristin Aas

Ann Kristin Aas (f.1976, Hamar) er skulpturkunstner som lager skulpturelle objekter og installasjoner. Hun er født og oppvokst på Hamar, men har bodd i Son og Moss siden 2010 med verksted for kunstnerisk virksomhet i tidligere Moss Bryggeri. Hennes arbeider tar utgangspunkt i naturmaterialer og gjenstander som hun finner. I det visuelle uttrykket forsøker Aas å belyse ulike problemstillinger i møtet mellom natur og kultur.

Som alle andre kvinnelige kunstnere på denne tiden fikk hun ikke tilgang til de kongelige akademiene. Hun fikk sine første malekurs av Karl Madsen, Viggo Johansen og Michael Ancher, som kom til Skagen på 1870-tallet. Ancher studerte i tre år på Vilhelm Kyhns private tegne-og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København, og senere i Paris med Pierre Puvis de Chavannes, sammen med Marie Krøyer. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og fikk stilt ut sine bilder på store utstillinger både i Danmark og Europa. Dermed fikk hun anerkjennelse i sin samtid, i motsetning til de fleste andre kvinnelige kunstnere som måtte kjempe for anerkjennelse. Ancher var den eneste av Skagenmalerne som faktisk ble født i Skagen. Skagenmalerne var en skandinavisk kunstnerkoloni som var virksom i Skagen i Jylland, særlig på 1870- og 1880-tallet. Malerne kom til Skagen om sommeren, tiltrukket av det sterke sommerlyset og fargene. Deres kunstneriske produksjon kjennetegnes av realistiske friluftsmalerier og intense lysskildringer med rike valører. I gjensidig inspirasjon utforsket de fargenes muligheter i naturens blendende sommerlys og skapte en ny kunst, frigjort fra et litterært eller filosofisk innhold. Ancher fornyet dansk og nordisk malerkunst med sin uvanlig innovative kunst. Hun er kjent for solrike interiører og intime portretter, disse tilhører den nordiske kunstkanon. Ancher var først og fremst kolorist, opptatt av fargens mangfoldighet i Skagens skarpe lys, hvor hennes arbeider også oppleves best. Det er ikke noe tydelig skille mellom skisser og ferdige arbeider i Anchers kunst. Hun viste også sjeldent interesse for store figurative motiver. Mange av hennes tegninger, og særlig de tallrike etterlatte oljeskissene som først ble kjent etter hennes død, viser hvordan hun ofte kretset om de samme motivene. En rekke mindre bilder fra 1870-årene viser hennes særlige evne til å fange karakterfulle, humoristiske menneskeskildringer.

Anna Anchers talent for den umiddelbare naturgjengivelse kom fullt til uttrykk i "Pigen i køkkenet" (1883). Dette verket viser samtidig til den sterke innflytelsen hollandsk 1600- talls-kunst hadde på hennes virke, etter hun var på sin første utenlandsreise til Wien 1882. Hun var særlig inspirert av Vermeer van Delft og Pieter de Hooch. Ofte var det livet i de små fiskerhusene som opptok oppmerksomheten hennes: mor og barn, en familie ved bordbønnen, arbeidere, de gamle, døden. Hun refererte til menneskelige relasjoner med en innlevelse av usedvanlig styrke. Hennes intuitive arbeidsform kan f. eks. sees i variantene av motivet med den blinde konen i sin lysfyldte stue, fra 1880-tallet. En særlig merkbar periode i hennes produksjon blir tydelig i de tallrike skisser og malte portretter av hennes mor, fra omkring 1890 til hennes død i 1916. Disse verkene er en hyllest til både personen og til alderdommen.

Anna Ancher

Anna Ancher (1859-1935, Skagen Danmark) er en av Nordens viktigste kunstnere i perioden 1880-1920. Hun regnes fremdeles som en av de største kvinnelige kunstnere i Danmark.

Daniell har en mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Nyere utstillinger inkluderer Emma & William på Gallery F15 (2018); Juniutstillingen på Kunstnerforeningen, Oslo (2018); Lokalbefolkningen på Norsk Skulpturbiennale, Vigelandsmuseet (2017); Skulpturklubb, separatutstilling på Podium, Oslo (2017); Stavanger Art Museum (2016) og Performing the Black Mountain College Archive, Hamburger Bahnhof, Berlin (2015). I 2016 var hun en av finalistene for Sandefjord kunstforenings kunstpris. I 2018 ble Daniell tildelt et to måneders arbeidsopphold i Norges billedhuggerforenings atelierbolig i Berlin. Samme år mottok hun Civitella Ranieri -stiftelsens fellesskap og tilbrakte to måneder på Civitella Ranieris slott i Italia med en internasjonal gruppe forfattere, komponister og billedkunstnere. Hun har har hatt separatutstilling på Kunsthall Trondheim og laget i 2021 en fire meter høys skulptur for Henie Onstad. Hun jobber også med en permanent utsmykning for rådhuset i Oslo og flere andre utsmykninger.

Anna Daniell

Anna Daniell (f.1978) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo og på Nesodden. Daniell jobber med skulptur, tekst, film, performance og fotografering. Kunstverk utforsker viktigheten av kunst og gjenstander i vår tid. Hun skaper også iscenesatte situasjoner mellom publikum og kunsten hennes, for å utfordre det vante perspektivet at objekter bare er noe vi som mennesker skaper og bruker - og ikke noe som påvirker, hjelper og former oss.

De siste fire årene har Ihle arbeidet med tema som arbeidsmoral, arbeidsløshet, motivasjon og latskap, for å nevne noen. Ihle etterstreber en åtte til fire arbeidsdag, og bygde for tre år siden om atelieret til et treverksted. Etter endt utdanning ved Konstfack i 2014, har hun utstilt på blant annet Konsthall C, Uppsala Konstmuseum, Arbetets Museum og Art Lab Gnesta i Sverige og Spriten Kunsthall, Kunstmuseet i Nord-Trøndelag og Telemark Kunstsenter i Norge.

Anna Ihle

Anna Ihle (f.1984, Stavanger) er en norsk kunstner bosatt i Stavanger.

Samlingen av verker er på over 40 000 negativer. Adams skrev også flere bøker om fotografi, blant annet en trilogi om fototeknikk – "The Camera", "The Negative" og "The Print". Han oppfant også sonesystemet, en teknikk som lar fotografer oversette naturlig lys til spesifikke valører på negativ eller papir. I 1980 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter. Høsten 2008 viste KODE en utstilling med over 70 av hans bilder. Bildene som var tatt mellom 1921 og 1968 og var nesten alle tatt med storformatkamera på stativ, som var hans foretrukne arbeidsmetode.

Ansel Adams

Ansel Easton Adams (1902-1984) var en amerikansk fotograf. Han er kjent for sine svart-hvitt-fotografier, særlig fra nasjonalparken Yosemite i California.

Gormley har studert arkeologi, antropologi og kunsthistorie ved Trinity College, Cambridge. Han reiste til India og Sri Lanka for å lære mer om buddhismen mellom 1971 og 1974. Han studerte så ved Central Saint Martins College of Art and Design og fullførte sine studier i skulptur ved Slade School of Fine Art, University College, London, mellom 1977 og 1979. 

I 1994 vant Gormley den prestisjefylte britiske Turner Prize for verket "Field for the British Isles". Til Sydney-biennalen i 2006 laget han en installasjon av 180 000 små leirfigurer som han kalte "Asiatiske marker". Dette skjedde i samarbeid med 350 kinesiske landsbyboere som brukte 100 tonn rød leire. Gormley ble i 2014 utnevnt til Knight Bachelor. Adelstittelen ga ham rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Antony Gormley

Antony Gormley (f. 1950) er en britisk kunstner. Siden tidlig på 1980-tallet har han i første rekke laget verk med utgangspunkt i menneskekroppen. Han bruker ofte sin egen kropp som mønster for skulpturene. Likevel, hans mest kjente arbeider er langt større enn hans egen kropp, for eksempel den enorme "Angel of the North" (1998) i Gateshead i England. Gormley arbeider med en rekke ulike materialer som leire, glassfiber, støpejern, stål, metal og granitt.

Wanthiang ble uteksaminert i 2009 med en Bachelor fra Sint-Lukas i Brussel, Belgia og 2012 med en Master i kunst fra Fakultetet for Kunst, musikk og design i Bergen. Hun legger særlig vekt på landskapene vi omgir oss med, de materielle, teksturelle, atmosfæriske og værforholdene; fortellingene som vi deler og hvordan vi velger å fortelle dem. Mellom 2013 og 2019 jobbet Wanthiang deltid som gjestelærer og assisterende professor både ved fakultetet i Bergen og Trondheim Kunstakademi. For tiden er hun dedikert til sin kunstneriske praksis.

Apichaya Wanthiang

Apichaya Wanthiang (f. 1987, Bangkok Thailand) er en thailandsk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Wanthiang sine motiv undersøker miljøer og studerer hvordan miljø påvirker vår oppfatning, atferd og interaksjon med verden og andre mennesker. I sin kunst jobber hun med en rekke ulike medier, inkludert maleri, installasjoner, arkitektur, video og bevegelser.

Mokkelbost ble utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Som billedkunstner er Mokkelbost kjent for sine collager, hvor han bygger opp en ny form av bilder fra motemagasiner og livsstilmagasiner. I billedserien ION (2008) blir dette til et både vakkert og grelt uttrykk, med et kritisk potensial i forhold til den polerte gjengivelsen av virkeligheten i den kulørte presse. Han er også medlem av bandene Single Unit, ARM og KILLL. Her spiller han bass, synthesizer og computer foruten å tilrettelegge den visuelle siden av konsertene. Med KILLL, som står for støyende, metalpreget rockemusikk, har han blant annet opptrådt på Roskilde Festival og Øyafestivalen og turnert med Rikskonsertene.Han ble utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo.

Are Mokkelbost

Are Mokkelbost (f. 1976) er en norsk kunstner, musiker og komponist som bor og arbeider i Oslo. Hans tverrfaglige kunstnerskap omfatter collage, tegning, datagrafikk, scenografi, grafisk design og musikk. Han liker å arbeide med systemer og bruker disse til å skape nye verk.

Arely Amaut

Arely Amaut (f. 1986 Lima, Perú) er peruansk kunstner som går på master i kunst og offentlige rom ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har tidligere studert visuell kunst og arkitektur i Peru.

Hun ble utdannet av faren sin i ung alder, og fortsatte å studere under Agostino Tassi, som endte opp med å voldta den unge Gentileschi. På grunn av tiden ble hennes rykte satt i tvil. Men likevel ble Gentileschi den første kvinnen som ble tatt opp ved Florentine Academy of Fine Arts, og derfor blant de første noensinne, og hun ble også en av husets ledere da hun skilte seg fra mannen sin, noe som var svært sjelden på den tiden.

Artemisia Gentileschi

I dag blir den italienske barokkmaleren, Artemisia Gentileschi (1593–1653), i sett på som en av de dyktigste malerne i sin tid, men kunstneren hadde vanskeligheter i det å skape en karriere som kunstner.

Pettersen hører til sin generasjons mest markante malere, og han har også spilt en viktig rolle som kunstpedagog. Pettersen var med på å starte det kunstnerdrevne Galleri 1 i Bergen og hadde sin første separatutstilling der 1970. På utstillingen dominerte maleriet, selv om han ikke hadde noen formell utdanning innenfor dette mediet. Pettersen var lærer ved Vestlandets Kunstakademi 1977–78, amanuensis ved Statens Kunstakademi 1983–85, maleriprofessor ved Statens Kunstakademi 1993–2003 og rektor i årene 1996–99, da institusjonen ble en del av den nye Kunsthøyskolen. Pettersen har i tillegg holdt en rekke utstillinger hos flere anerkjente gallerier og museer i både inn- og utland.

Arvid Pettersen

Arvid Jarle Pettersen (f. 1943, Bergen) er en norsk maler og grafiker bosatt i Bergen.

Om Frescohallen
Frescohallen, eller tidligere Børsbygningen, var opprinnelig ment som børshall og ekspedisjonslokale for bankvirksomhet. Siden det ble avviklet har det vært litt forskjellig på huset, men nå er det altså hotellet, Bergen Børs, som står ved roret. De har utvider sitt konsept som inkluderer dette historiske lokalet i Vågsalmenningen 1. Frescohallen, som skal bli en del av hotellets tilbud til gjester, så vel som en opplevelse for lokale bergensere.

Navnet Frescohallen kommer av serien med frescomalerier som er laget av Axel Revold (1887–1962). Maleriene danner en storslagen ramme om virksomheten i børshallen, betegnet som et av hovedverkene i norsk billedkunst. Matisse-eleven Revold utførte sin monumentale utsmykning i årene 1921–23, den største oppgave som til da var betrodd en norsk kunstner. Hans utkast ble foretrukket i konkurranse med bl.a.Per Krohg og Henrik Sørensen.

Hallens voksne dimensjon er 26 x 19 meter, og da arkitektene (Schiertz og Solberg) hadde gjort sitt, gjenstod oppgaven å fylle 10 nakne buefelter nesten fra gulv til tak med kunstnerisk liv. Revold løste oppgaven ved å pryde veggene med mennesker i arbeid, og som viser til de ulike virksomheten som danner fundamentet for Bergens økonomiske liv.

Revold utnyttet lærdommene fra Matisse og kubistene i stramt dekorative flatekomposisjoner med motiver fra byens handelsliv. Her møter vi fiskerne på Lofothavet, sjøfolk som frakter produkter, sjauerne på Bryggen, industriarbeiderne, bøndene som dyrker jorden, næringsliv og handel. ”Et rytmisk sammenbundet dikt om det daglige liv” som var Revolds egne ord om kunstverket. Siste hånd på verket la Revold først etter krigen. Han malte da takbuene som binder bildene sammen, og reparerte selv en del mindre skader som kunstverkene var blitt påført under okkupasjonen.

Axel Revold

Axel Revold (f.1887 Ålesund, d. 1962 Bærum) var en norsk maleri og elev av Henri Matisse i Frankrike, hvor han studerte freskoteknikk i Paris. Senere gikk han i gang med utsmykningen av Bergens Børs (ferdig 1923), som et av hovedverkene i norsk freskomaleri. Deretter laget han fresker i Oslo. Blant annet hos Hersleb skole (Geografien) (1927), Deichmanske bibliotek (1932), Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket, 1933) og Rådhuset i Oslo (1938–1944). Men fresker også i Narvik krematorium (1957), og utførte kartonger for billedvev til Oslo Rådhus og illustrerte Johan Bojers Den siste viking (1926).

Vindenes er oppvokst i Bergen, hvor han i dag bor og arbeider når han ikke er på turne med bandet. Sammen med bandet Kakkmaddafakka ville Vindenes bare gjøre en fet ting, de ville bare lage fet musikk. Det hele bunner egentlig ned i det å ville utfordre det pretensiøse og bare gjøre ting som er gledens.

Axel Sverke Vindenes

Axel Sverke Vindenes (1986) er frontfigur og vokalist i Bergensbandet Kakkmaddafakka. Siden 2013 har han arbeidet med olje på lerret, hvor han har fått Arvid Jarle Pettersen, professor, kunstner og tidligere rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo, som mester og rådgiver.

Muluneh har tidligere blitt tildelt EU-prisen på African Photography Encounters, CRAF International Award of Photography, og prisen for fotografisk kuratering fra Royal Photographic Society. Til utstillingen hos Nobels fredssenter har hun laget fotoserien “Road of Glory” som handler om hvordan mat blir brukt som våpen i krig.

Aïda Muluneh

Aïda Muluneh (f. 1974, Etipoia) er en etiopisk fotograf og samtidskunstner basert i Abidjan. Hun er en av Afrikas mest anerkjente fotokunstnere, i tillegg til å arbeide med fotojournalistikk.

Det sies at Banksy bor i Yate i nærheten av Bristol. Hans kunst er ofte satiriske kunstverk som handler om politikk, kultur, og etikk. Vanligvis er budskapet anti-militært, anti-kapitalistisk og/eller kritisk til den etablerte samfunnsstrukturen. Kunsten hans kombinerer ofte graffiti med ulike stensilteknikker og har dukket opp i byer over hele verden.

Banksy

Banksy (f.1974) er en engelsk gatekunstner som arbeide under pseudonym. Han ansees for å være verdens mest kjente og største gatekunstnere.

Debombourg studerte skulptur ved Ecole Nationale des Beaux-Arts i Lyon og er etterutdannet ved Ecole Nationale Supérieure des Beaux-Arts i Paris. Han er en av de mest fremragende kunstnerne i sin generasjon, med flere offentlige installasjoner i Frankrike og i utlandet som det er verdt å nevne: La Chaufferie, Galerie de la Hear, Strasbourg; Maison Rouge, Antoine de Galbert Foundation, Paris; Maison Martin Margiela, Miami og Paris 7e, Paris; 100m2 Duplex Art and Research Center, Sarajevo; og Center for Contemporary Art, Fish Eye, Quebec.

Baptiste Debombourg

Baptiste Debombourg (f. 1978, Sør-Frankrike) er en fransk kunstner bosatt i Paris.

Etter endt videregående skole i hjembyen begynte Myrvoll å studere ved Strykejernet kunstskole og Studieatalieret i Oslo. Myrvoll er engasjert i lokalmiljøet og er en Ålesund sine mest omtalte kunstnere. Han er blitt spesielt hyllet for konseptet “Kunstambulanse”, et konsept som gav han Kultur- og oppvekstkomiteen sin kunstnerpris i 2013. Nå har han parkert ambulansen midlertidig for å fokusere på freskomaleri og utvikling av lokale pigmenter. Myrvoll brenner mange av sine egne pigmenter fra norsk jordsmonn og han er en av nordens ledende på freskomaleri, med forskerstipend fra Lillehammer Håndverksinstitutt. I tillegg har en helt vill pigmentsamling med eksklusive pigmenter fra Italia helt tilbake til 1800-tallet.

Bent Erik Myrvoll

Bent Erik Myrvoll er en norsk kunstner som bor og arbeider i Ålesund.

Sommerfeldt-Colberg er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og kunsthistorie på Universitetet i Oslo. Hun arbeider med kinetisk kunst og er opptatt av fenoméner knyttet til vår tilstedeværelse og eksistens. Kunsten hennes iscenesetter hendelsesforløp. Verkene spiller på kroppslige og mentale relasjoner, de er sanselige og poetiske, og verkene inneholder et spenningsfelt mellom fiksjon og virkelighet. Sommerfeldt-Colberg har stilt ut en rekke anerkjente gallerier og kunstinstitusjoner. Blant annet Soft Gallery, Kunstnerforbundet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Galleri Langegårde, Oslo Kunstforening og Galleri 21 i Malmø, for å nevne noen. Sommerfeldt-Colberg har mottatt en flere stipender gjennom sin karriere og kunsten hennes er kjøpt inn til flere samlinger: KORO´s Ephemerality, Fakultet for kunst og design ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Sørlandets Kunstmuseum og Norsk Kulturråd, for å nevne noen.

Bente Sommerfeldt-Colberg

Bente Sommerfeldt-Colberg (f. 1966, Oslo) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Asker, Bærum.

Han debuterte på Høstutstillingen i 2008 og etablerte Melk galleri i 2009 med Behzad Farazollahi. Ved siden av virket som billedkunstner, har Bare arbeidet som kurator ved en rekke utstillinger med fokus på samtidig fotografi gjennom Melk galleri i tillegg til arbeid for Forbundet Frie Fotografer, rådgiver for tidsskriftet Objektiv samt som redaktør.

Arbeider av Bare er blitt vist ved Henie Onstad Kunstsenter, Oslo; Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer; Preus Museum, Horten; UKS, Oslo; Agder Kunstsenter, Kristiansand; OSL contemporary, Oslo; Three Shadows Xiamen Photography Art Centre, Xiamen; Estudio Miau Miau, Buenos Aires; TJ Boulting, London; UCLA Broad Art Center, Los Angeles.

Bare har markert seg sterkt innenfor fotografi de senere årene. Han arbeider i stort format, med fargefotografier av objekter og elementer han finner i sine nære omgivelser. Han forholder seg til flere sjangre, og lar seg inspirere både av street photography og stilleben. Fravær av mennesker i fotografiene retter fokus på det som kan betraktes som spor etter menneskelig handling, mot psykologi og hvorfor vi gjør ting.


Bjarne Bare

Bjarne Bare (f. 1985 i Poznań, Polen) er en norsk kunstner oppvokst i Risør. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og UCLA i Los Angeles, og har tidligere studert ved Oslo Fotokunstskole. I tillegg til å være kunstner har Bare arbeidet som kurator, drevet galleri og skrevet bøker.

Melgaard er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, Jan van Eyck-akademiet i Maastricht og Rijksakademie i Amsterdam. Han bor og arbeider i Oslo og New York. Melgaard er mest kjent for sine uttrykksfulle og provoserende malerier, installasjoner, foto og videoverk. Motivene i hans kunst er inspirert av den norske black metal-musikkulturen og det homofile S/M-miljøet. Melgaard regnes som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Verket "Confessions of a Recovering Minimalist" (1996) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Bjarne Melgaard

Bjarne Melgaard (f.1967, Sydney) er en norsk billedkunstner.

Båsen er utdannet ved The Arts institute at Bournemouth i England og Kunstakademiet i Oslo. Han maler sagaen om Norge i dag og kunsten er full av referanser til mytologi, fortid- og nåtids dekadens, eventyr og realisme. Båsen har stilt ut i en rekke gallerier og institusjoner, blant annet Olje og Begjær, QB og Blomqvist, Blaafarveværket, Modum, BGE Contemporary i Stavanger, Nordnorsk Kunstmuseum, Galleri Brandstrup, Haugar Kunstmuseum og Soft i Oslo. Båsen er kjøpt inn av en rekke private samlinger; Nordnorsk Kunstmuseum, Astrup Fearnley, Equinor og DNBs kunstamling.

Bjørn Båsen

Bjørn Båsen (f. 1981, Eggedal) er en norsk kunstner og skulptør som arbeider med ulike materialer og teknikker som maleri, treverk, keramikk og søm.

Ransve er utdannet fra SHKS 1962-1964 og Statens kunstakademi 1964-1968. Han debuterte i 1968 med deltagelse på Høstutstillingen og med separatutstilling på Galleri 27, Oslo. Han har siden hatt over 30 separatutstillinger, og er kjøpt inn av en rekke gallerier og samlinger i Norge og Sverige. Sammen med Håkon Gullvåg, Marianne Heske og Arvid Pettersen var han norsk representant på den store europeiske vandreutstillingen Eighty (1987).

Bjørn Ransve

Bjørn Ransve (f. 1944, Oslo) er en norsk maler bosatt på Nesøya. Ransve er å regne for å være en av Norges dyktigste malere og grafikere.

Vatne debuterte med romanen "Slik skal vi velge våre ofre" i 2015 og boken ble kåret til Årets roman av norske bokbloggere. Vatne har studert blant annet sosiologi og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og har gått to år ved Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø.

Bjørn Vatne

Bjørn Vatne (f. 1976) er en norsk forfatter som bor og arbeider i Ålesund. 

Lybeck er utdannet fra Kunsthøyskolen i Bergen. I sin praksis er han opptatt av opplevelse, virkning og innretninger av tid.

Bjørn-Henrik Lybeck

Bjørn-Henrik Lybeck er en norsk kunstner fra Oslo som arbeider med foto og installasjoner.

Bo Bisgaard

Bo Bisgaard er en billedkunstner som bor og arbeider i Oslo.

Yttredal arbeider med flere ulike teknikker som malerier, tegninger, grafikk, lysskulpturer, utsmykninger og skriver bøker. Hun arbeider også med en del stedsspesifikke prosjekter og utsmykninger i offentlige rom, gjerne interaktive som involverer publikum. Hun har tegnet og malt fra tidlig alder, allerede som 11-åring begynte hun sin kunstutdanning ved School of Fine Arts i Bucuresti, og er utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har stilt ut nasjonalt og internasjonalt, mottatt stipender, priser for kunsten sin, er innkjøpt av offentlige institusjoner og en del av flere private kunstsamlinger. Blant annet Dr.Sonjas Kunstsamling. Yttredal har skrevet flere fag- og lærebøker utgitt på Gyldendal forlag og hun har undervist om farge og lys ved blant annet Kunsthøgskolen i Oslo.

Calina Pandele Yttredal

Calina Pandele Yttredal er en norsk kunstner og forfatter som bor og arbeider i Oslo.

MacLeod har en bachelor i tverfaglig kunst fra Concordia University i Montreal og mastergrad i håndverk og design fra Konstfack University of Art i Stockholm. Han har utstilt en rekke steder i både inn- og utland. Blant annet i Stockholm, Oslo, Bergen, Tromsø, New York, Milano og Istanbul. MacLeod er mest kjent for konseptene "Curatron" og "Graffiti Drone".

Cameron MacLeod

Cameron MacLeod (f. 1975) er en kanadisk kunstner som bor i Bergen og Stockholm.

Løw er utdannet i Glasgow i Skottland. Hun lager skulpturene sine i tett dialog med stedet der de skal plasseres, enten det er inne i et gallerirom eller utendørs på et offentlig sted. Ofte bruker hun materialer som forbindes med arkitektur og design, som betong, metall-elementer, spraylakk og pleksiglass i sterke, klare farger. Arbeidene er abstrakte og kan gi assosiasjoner til modernistisk skulptur og amerikansk minimalisme. Formene oppstår også fra et mer konkret og personlige utgangspunkt, hver skulptur fremstår med sin unike identitet.

Løw har stilt ut, og er kjøpt inn, av museer og gallerier i Norge og internasjonalt. Hun har blant annet hatt separatutstilling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og har laget en rekke verk for offentlige rom.

Camilla Løw

Camilla Low (f. 1976) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Løw er opptatt av at publikum skal føle eierskap til kunstverkene hun lager for det offentlige rom, og ofte innbyr verkene til å bli tatt i bruk. Et eksempel er de to skulpturene Neon Winter og Social Geometry som jeg produserte til Henie Onstad Kunstsenters skulpturpark i 2012, forteller Løw. "De er laget for å kunne klatres og sittes på, og jeg synes det er flott at folk faktisk gjør det."

Prytz har sin utdannelse fra Kosta Boda Glasskole, og jobbet i glasshytta i Stavern 1993-1996. Fra 1997 har Camilla drevet sitt eget glass studio i Oslo, og siden 2011 på Odderøya i Kristiansand. I 2018 åpner hun Kristiansand Emaljeverksted, hvor hun har restaurert den gamle emaljeovnen til sin slektning Grete Prytz Kittelsen. Prytz smykker har blitt båret av en rekke kjente personer: Olsen-tvillingene, Tone Damlie, Rihanna, Morten Harket, Prinsesse Martha Louise, for å nevne noen. Smykkene har også blitt båret av norske-og utenlandske prinsesser og fashionistaer.

Camilla Prytz

Camilla Prytz (f. 1971) er en norsk smykke- og glasskunstner. Prytz bor og arbeider i Oslo og Kristiansand.

Han studerte i København, og arbeidet fra 1798 i Dresden, selv om han ofte også oppholdt seg i Greifswald og Rügen. Han er best kjent for sine landskap i midten av perioden, som vanligvis har figurer som er silhuettert mot nattehimmelen, morgentåker, karrige trær eller gotiske ruiner. Hans primære interesse var beskuelser av naturen, og hans ofte symbolske og antiklassiske arbeid søker å formidle en subjektiv, emosjonell respons til den naturlige verden. Friedrichs malerier setter karakteristisk en menneskelig tilstedeværelse i perspektiv midt i storslått landskap, og reduserer figurene til en skala som ifølge kunsthistorikeren, Christopher John Murray, retter "betrakterens blikk mot deres metafysiske dimensjon".

Caspar D. Friedrich

Caspar David Friedrich (1774-1840) var en tysk maler og regnes som en av de fremste kunstnerne fra den europeiske romantikken, og kanskje den kunstneren som tydeligst definerte denne retningen innen billedkunsten.

Hun er hovedsakelig kjent for sin serie med små portretter ferdigstilt mellom slutten av 1540- og begynnelsen av 1550-årene, og noen få religiøse komposisjoner. Van Hemessen sies faktisk å ha skapt et av de første selvportrettene som fanger en kunstner som sitter ved et staffeli, malt i 1548.

Caterina van Hemessen

Caterina van Hemessen (1528–1588) var en flamsk renessansemaler og en av de tidligste kvinnelige flamske maleren, som blant de få som kan verifiseres gjennom verkene hun etterlot seg.

Charlotte Norlund / CFSN

Charlotte Norlund er en norsk gatekunstner som bor og arbeider i Moss. Norlund, også kjent under kunstnernavnet CFSN, har tatt initiativ til en rekke kunstarrangementer og er blant annet prosjektleder for Moss Pride.

Rostad er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (2011) og arbeider med tegning, gjerne store tegninger av mennesker. Hun driver det kunstnerdrevne utstillingsstedet RAKE Visningsrom i Trondheim, sammen med mannen sin. Hun har stilt ut ved blant annet Tegnerforbundet galleri, Oslo, Trondheim Kunstmuseum, Gråmølna, Nils Aas Kunstnerverksted, Inderøy og Bærum Kunsthall, Oslo. Hun har også deltatt på Høstutstillingen og Trøndelagsutstillingen, har hatt separatutstillinger i Svolvær Kunstforening og Kongsberg Kunstforening.

Charlotte Rostad

Charlotte Rostad (f. 1984, Kabelvåg) er en norsk kunstner og kurator bosatt i Trondheim.

Thiis-Evensen er utdannet ved Statens Kunstakademi som nå heter Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har studert litteratur ved Universitetet i Oslo og hun har arbeidet som videojournalist og regissør for NRK i 20 år. Siden 2015 har hun ledet programmet 

 på NRK TV. Thiis-Evensen har deltatt på flere gruppe- og separatutstillinger rundt om i Norge og utlandet. Blant annet Kunstnernes Hus, Lillehammer Kunstmuseum, Galleri F15, Sørlandets Kunstmuseum og Galleri Kaviarfabrikken i Lofoten, for å nevne noen. Hun har også deltatt på en rekke filmfestivaler og mottatt flere stipend og priser for kunsten sin.

Charlotte Thiis-Evensen

Charlotte Thiis-Evensen (f. 1968 i Nyköping, Sverige) er en norsk journalist og kunstner som bor og arbeider i Oslo. Hun jobber med flere ulike typer kunst, som lyd, film og installasjoner. Flere av hennes verk handler om hvordan uuttalte maktforhold virker inn på individets mulighet til å handle fritt.

Charlotte Wiig

Charlotte Wiig er en Oslo-basert fotograf og kunstner, med bakgrunn fra fotojournalistikk, som spenner over avis- og magasinarbeid, portretter, dokumentar, nyheter. Hun driver også med kommersiell foto, i tillegg til kunstfoto.

Houge har studert på st.Clares i Oxford (IB), med særdeles fritenkende og bred undervisning. Kunsten hans har blitt utstilt i en rekke gallerier og museer i Norge og i utlandet. Blant annet hos Haugar Kunstmuseum, Sothebys (London), Johnson Museum (New York), Whatcom (Museum of Washington), Three Shadows (Beijing), Nevada Museum of Art, Scout Gallery (London), TM51 (Oslo), FineArt (Oslo), Paris Photo, Photo London og Hosfelt Gallery (New York og San Fransisco). 

Hans ‘Arctic Technology’-serie var på listen til BMW-prisen i ParisPhoto 2005. Kunstseriene hans har blitt nominert tre ganger til Prix Pictet-prisen og årets Leica Oskar Barnack Award for fotografi og bærekraft. Arbeidene hans er kjøpt inn til samlinger av Rev Ocean, som er Kjell Inge Røkke sitt banebrytende forskningsskip, Miljødepartementet, Statoil, Nevada Museum of Art, Økokrim, Haugar Kunstmuseum, Johnson Museum i tillegg til private samlinger og offentlige utsmykninger. Nå jobber han også med et kunstverk som skal med på forskningsskipet, Rev ocean. Houges arbeider er blitt publisert i Altered Landscapes, Vanishing Ice, Hotshoe, Haydens review, New York Times, Landscape Futures og Times Magazine.

Christian Houge

Christian Houge (f. 1972, Oslo) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo. I kunsten arbeider han med visuell formidling i form av fotografering, film og blandet media, ofte store analoge filmformater og digitalt. Han er spesielt opptatt av å utforske vår relasjon, og konflikt, med naturen. På den måten berører han også ofte vår menneskelige tilstand.

Guttestreker ble til i 2015 da Grøndahl og Christensen fant hverandre og begynte å tegne sammen, med en felles interesse for filosofi og vitenskap ønsket de å lage bilder som reflekterte deres meninger om mennesker og verden vi lever i. Siden har de deltatt på flere utstillinger og arrangert egne utstillinger.. Blant annet har de arrangert utstillinger hos Hells Angels på Alnabru og på Trevarefabrikken i Lofoten. Tidligere har de gjort oppdrag for Oslo Fashion Week, Mercedes, Redbull og Microsoft Norge, for å nevne noen. De har også laget flere platecover, bl.a for den bergenske rapperen Kamelen. Uttrykket som går igjen i Guttestreker sin kunst er store format, med svært forseggjorte motiv og små detaljer.

Christoffer Kroge Christensen

Fra gutterommet til de største galleriene i landet, og nå med eget nyåpnet kunstgalleri på St.Hanshaugen i Oslo. Petter Malterud Grøndahl og Christoffer Kroge Christensen har tegnet store deler av livet. I en tid etter VGS kom studier og jobb i første rekken, helt til tegnegleden tok overhånd og de satset på tegne-kollektivet, Guttestreker.

Jonassen har en Mastergrad i Design fra University of Technology i Sydney. Han er selvlært innen fotografi og jobber utelukkende med egne kunstneriske prosjekter. Kunsten hans har blitt omtalt i en rekke magasiner i inn- og utland. Blant annet omtalt i TIME Lightbox, National Geographic, The Independent, Süddeutsche Zeitung, Der Spiegel, Magasinet Fotografi, Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, A-magasinet, NASAs twitter feed og mer. Utstillinger inkluderer Høstutstillingen (Kunstnernes Hus), Stavanger kunstmuseum, Rogaland kunstsenter, Fotografiens hus, Skur 2, Tou Scene, Preus fotomuseum, for å nevne noen. Jonassen er medlem av FFF, BKFR og NBK.

Christopher Jonassen

Christopher Jonassen (f.1978, Stavanger) er en norsk fotokunstner som bor og arbeider i Stavanger. Han arbeider utelukkende med uavhengige fotoprosjekter, og er opptatt av å vise enkle, hverdagslige fenomener på nye og uventede måter, der spørsmålet om hva vi faktisk er vitne til og hva det kan fortelle oss om vår kultur og oss selv kommer frem. Enten det er et blikk på fellesferien eller nærbilder av stekepanner, resultatet til Jonassen blir et følsomt, men samtidig skjerpet uttrykk.

Sherman har gjort stor suksess i både inn- og utland med sine fotografi, og verkene er skrevet mye om i et feministisk perspektiv. Hun er tydelig inspirert av amerikansk kommersiell mediekultur, for eksempel film og reklame. Hun bruker klær, sminke og kostyme for å poengtere at kjønn og identitet er noe foranderlig, noe ikke-bestemt eller naturlig gitt, men heller noe vi har mulighet til å leke med, endre og utforske. I flere ulike serier kler hun seg ut som en rekke oppdiktede typer – fra heltinner i film og media til aldrende sosietetskvinner, men det er hennes 69 sorte og hvite Film Stills, fra serien Untitled Film Stills fra 1977-1980, som førte til Shermans gjennombrudd på 80-tallet.

Cindy Sherman

Cindy Sherman (f. 1954) er en amerikansk billedkunstner og fotograf, en av verdens fremste representanter for iscenesatt fotografi. Sherman bor og arbeider i New York, USA.

Som femåring flyttet han med sin familie til Le Havre, hvor han senere begynte på tegneskole. Monet hadde i utgangspunktet tenkt å bli tegner, men da han var atten år ble han overtalt til å begynne å male av maleren Eugene Boudin. Monet reiste til Paris og begynte å studere malerkunst der. Han etablerte seg som landskapsmaler, og malte alltid sine landskapsbilder utendørs foran motivet; han mente bildene måtte ferdigstilles på stedet. Han arbeidet raskt for å feste til lerretet de fargene han så rundt seg; han tok seg ikke tid til å blande farger på paletten, men la fargene rett på lerretet med lette strøk.

Ordet "impresjonisme" stammer fra det franske "impression" som betyr "inntrykk". Disse malerne var ikke så opptatt av motivet som av inntrykkene de fikk av naturen. Monet sa engang at han ønsket at han ble født blind og så fikk synet tilbake, slik at han kunne ha begynt å male uten å vite 

 han malte. Monet malte ofte flere bilder av samme motiv, men med forskjellige farger og lyssetting. Det bildet som gav denne kunstnergruppen navnet impresjonister, er Monets kjente bilde "Impresjon av soloppgang". Monet malte ofte serier med bilder av det samme motivet, malt på forskjellige tider av dagen eller på forskjellige årstider. På denne måten fikk han vist hvordan et motiv skifter karakter avhengig av lys og farge. Katedralbildene er eksempler på en slik serie.

Vinteren 1895 oppholdt han seg i Sandvika i Bærum og malte en rekke bilder med lokale motiver. Det mest kjent er gamle Løkke bro i Sandvika. Maleriet ble hjemkjøpt på 1990-tallet da det var lagt ut for salg. Kjøpet ble finansiert av Den norske Arbeidsgiverforening, nå NHO. Maleriet befinner seg i Nasjonalgalleriets samlinger. Et annet kjent bilde med lokalt motiv er Kolsåstoppen. Han ligger gravlagt i Giverny. Claude Monets allé i Sandvika er oppkalt etter ham.

Claude Monet

Oscar-Claude Monet (1840-1926) var en fransk impresjonistisk maler og sentral i utviklingen av kunstretningen, som i ettertid er kjent som impresjonismen.

Han gjorde seg gjeldende i det avantgardistiske kunstmiljøet i New York tidlig på 1970-tallet, sammen med blant annet Robert Smithson og Gordon Matta-Clark. Grahams politisk orienterte og konseptuelle kunstprosjekter har øvd stor innflytelse på senere generasjoner kunstnere både i Europa og USA. 

Graham laget i 1996 en glass- og stålkonstruksjon ("Uten tittel") på Lyngvær i Vågan kommune i Lofoten som sitt bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Permanente utendørsskulpturer av Graham finnes også i Vågå ("Norwegian Wood Lattice Bisected By Curved 2-way-mirror" i regi Sparebankstiftelsen DNBs Skulpturstopp-prosjekt), og i Ekebergparken ("Ekeberg Pavillion") i Oslo.

Dan Graham

Dan Graham (f. 1942 - d. 2022) var en amerikansk samtidskunstner som arbeidet innenfor skulptur, video, performance og arkitektur. Han arbeidet innenfor ulike media, som video, skulptur, performance og arkitektur, og regnes som en viktig skribent innenfor kunstkritikk og teori.

Heidkamp tok sin bachelorgrad ved School of Museum of Fine Arts i Boston Massachusets og sin mastergrad ved Tufts University i Medford i 2003. Heidkamps kunst har blitt vist i en rekke amerikanske og internasjonale gallerier. Blant annet har Heidkamps verk blitt utstilt på Metropolitan Museum of Art i New York.

Daniel Heidkamp

Daniel Heidkamp (f. 1980, Wakefield) er en amerikansk maler bosatt i Brooklyn, New York City, USA.

Larsen spiller på lys og mørke, med sterke motiver fra norsk natur, mektige solstråler, tåke, planteliv og dyr. Maleriene virker melankolsk, mørk og eventyrlige. Larsen søker inspirasjon i blant annet den folkekjære kunstneren, Theodor Kittelsen (1857-1914) og har deltatt i flere utstillinger rundt om i verden og hatt flere samarbeid. Blant annet Michelin-restauranten Maaemo i Oslo, merket K2 og en signert kleskolleksjon for metal-bandet Satyricon, for å nevne noen.

Danny Larsen

Danny Larsen (f. 1981, Lommedalen) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Sundvollen utenfor Oslo. Han er selvlært i kunsten og har gradvis utviklet sitt eget uttrykk: malerier laget av små prikker med akrylmaling.

Motivene hans har ofte pop-kulturelle referanser som er satt inn i en humoristisk og kritisk kontekst. Færøs verker kan sees på vegger i byer som Bergen, Berlin, København, Barcelona, Oslo, Lisboa, Stockholm, Praha, Melbourne, New York og Tokyo. Siden 2007 har Færø ved siden av å kun male på gaten tatt steget inn i gallerier og auksjonshus. I 2013 solgte Færø tre trykk for 2,1 millioner kroner i løpet av ti minutter. I desember 2018 avslørte Færø sin identitet i et portrettintervju i Bergens Tidende. "Du mister street-delen. Det er bare art igjen."

Dolk

Andreas Hamran Færø (f. 1977, Bergen) er en norsk kunstner mest kjent under artistnavnet Dolk.

Ruscha har stilt ut ved og blitt innkjøpt av en rekke store kunstmuseer og institusjoner, som Tate Modern i London, MOMA og Whitney Museum of American Art i New York og Haus der Kunst i Munchen. Ruscha er særlig kjent for sine avdempede, nøkterne gjengivelser av Hollywood-skiltet, stiliserte bensinstasjoner og arketypiske amerikanske landskaper. Med motiver hentet fra California-området, ble han en av Los Angeles’ fremste eksponenter for periodens popkunst, sammen med blant andre David Hockney. Det er ikke uten grunn at Ruschas tilnavn i den amerikanske kunstverden har vært "Kongen av vestkysten".

Ed Ruscha

Ed Ruscha (f. 1937, USA) er en amerikansk kunstner og en av de største nålevende samtidskunstnerne i USA.


Hans kanskje mest kjente verk, og kanskje et av de mest kjente motivene på Internett faktisk, er verket 

 malt i 1893. Som et ikonisk uttrykk for det moderne menneskets psyke, med følelser som fremmedgjøring og angst, kom Munchs kunst til å påvirke den litt senere retningen av tysk ekspresjonisme - en retning hvor det var kunstnerens indre følelser som gjaldt.

I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole og i 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men det var først samme høst at han begynte å følge undervisningen jevnt. Do it yourself-kulturen fantes tydeligvis også på Munchs tid, fordi allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen for å starte et atelierfellesskap like ved Karl Johans gate i Oslo sentrum sammen med en gruppe unge kolleger.

Munch ville bort fra den akademiske kunsten og det naturrealistiske, og han får et gjennombrudd med maleriet Det syke barn i 1885–1886 - et smertelig gjenopplevd barndomsminne, med et enkelt og strengt uttrykk. Noen år senere reiser Munch til Paris etter å ha fått tildelt Statens kunstnerstipend. Han bygget seg et nettverk, fikk livserfaring og noe undervisning, og han ble introdusert for fransk symbolistisk poesi. Etter dette begynner han å male bilder med en noe mystisk og nordisk melankoli, med flere av motivene fra Oslo, Ekeky og Åsgårdstrand hvor han tilbrakte mye av sommeren.

Og så kom 1890-årene, en tid hvor Munch for alvor maler seg inn i norsk kunsthistorie med verkene i det som heter 

 - en serie med maleri som tar opp temaene kjærlighet, livsangst, død og erotikk. (

). Livsfrisen vokste i antall verk med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket 

Munch laget også mye grafikk i løpet av karrieren sin. Fra 1894 dyrker han grafikken, først etsing og litografi, og senere også tresnitt. Han laget omtrent 700 grafiske arbeid, hvorav ca 200 er etsinger, 140 tresnitt og resten litografi, alle innholdsmessig relatert til maleriene.

Kanskje ikke så uventet, men et klisje kunstnerliv, med drama, drinker, berømmelse og et mildt sagt anstrengt forhold til det motsatte kjønn gjør sitt med et menneske. Det ledet Munch etterhvert inn i et nervøst sammenbrudd i 1908. Han havnet på et sykehus i København, en tid som kom til å forandre Munchs uttrykk. Nå begynner han å male mindre av de symbolske motivene som han hadde blitt berømt for i 1890-årene og heller male lyse og fargesterke motiv, med friluft og sunnhet.

Munch var i tillegg rå på portretter og han la ned mye omtanke i hvert portrett han laget, enten det var av seg selv og av andre.

Kunstsamler og forretningsmannen, Rolf E. Stenersen, skrev en boken om Munch i 1944. Stenersen var en aksjemegler og forfatter, og han er utvilsomt den personen som sterkest har bidratt til å bringe kunstneren og mennesket Edvard Munch i kontakt med det store publikum verden over. Stenersen var ikke 20 år engang før han bestilte en stor versjon av Munchs maleri “Livets dans” til sine foreldres spisestue. En ting jeg legger merke til her, er hvordan Stenersen vier de to første sidene til Munchs utseende. Her skriver han:

"Munch var vakker. Han var også svakelig, likevel virket han ikke veik. Folk snudde seg etter ham, også før han hadde fått et navn som kunstner. Den som har sett Edvard Munch glemmer det ikke."

Han beskriver Munch sitt utseende i detalj: om håret, øynene, høyden og haken hans. At Steneresen gjør dette kan på en måte virke litt merkelig, men på en måte gir det også et bilde av hvordan Munch så ut og kanskje hvilken energi han utstrålte. Jeg tror også Stenersen gjør dette, fordi Munch - og kunsten til Munch - var på mange måter en og den samme. Munch gikk fullstendig opp i det, med alle sine livserfaringer og omgivelser. Og det er kanskje i ansiktet at en finner mest informasjon om et menneskets psyke, temperament og tilstand.

Dette skiftet fra mørk, angstfylt symbolisme til de mer lysere trakter, det synes jeg er spesielt spennende. Kanskje Munch virkelig fant en indre fred i København eller kanskje han bare ble lei av å ta opp i seg alt det vonde som kan komme av å være menneske i en uforutsigbar verden i stadig forandring.

Edvard Munch

Edvard Munch var en norsk maler og grafiker født i 1863 på Åsdalsbruk like nord for Oslo. Han døde i 1944 i Oslo, like før andre verdenskrig endte. Munch var sterkt påvirket av symbolismen og ønsket å male det moderne menneskets psykiske liv.

Firmanavnet Eikund er hentet fra øyen Eigerøya like utenfor byen Egersund på vestkysten av Norge. Eigerøya sitt fornavn var Eikund, og er et av de eldste stedsnavnene i landet. I lang tid var øyen frodig med eiketrær, derav navnet Eikund. I dag er denne typen design som Eikund står for svært ettertraktet. Norske designere fra denne perioden ble tydelig påvirket av de modernistiske trendene som preget Europa og de ble med på det felles oppdraget om å lage enkle og funksjonelle møbler for massene. Designet fremstår som raffinert og kultivert, en særegen estetikk, og som har gjort norske møbler til samlerobjekter på auksjonshus over hele verden.

Eikund

Omfanget av kreativitet som blomstrer i Norge rundt 1960 er for mange et ukjent territorium, men med lansering av Veng lenestol, designet av Torbjørn Bekken i 1960, skriver Eikund møbelprodusent seg inn i norsk designhistorie.

AFK