Emanuel Vigelands museum

Emanuel Vigelands museum på Slemdal i Oslo består av mausoleet etter Emanuel Vigeland (1875–1948), og et siderom som tidligere fungerte som galleri. Gravkammeret er et tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker, og i dag er det kun denne delen som er åpen for publikum. Museet blir ofte omtalt som en av Oslo sine best bevare hemmeligheter. Tidlig på 1900-tallet hadde Emanuel Vigeland en ide om å bygge et museum som skulle være viet til hans kunst, og i 1926 begynte han å konstruere en bygning på Slemdal ved siden av sin private bolig. Hensikten med bygget var å skape et romslig atelier som etter hans død kunne bli et museum for hans kunst. Bygningen sto ferdig i 1928, men arbeidet med interiøret og innredningen skulle fortsette i mange år fremover. Hovedideen hans var å dekorere alle innvendige vegger med fresker. I 1931 var arbeidet med freskene i full gang, men arbeidet kom til å fortsette helt frem til 1947. Bygget som Emanuel Vigeland ga navnet Tomba Emmanuelle og har siden 1948 vært hans gravkammer. Urnen hans er oppbevart i en nisje over døren. Muset åpnet for publikum åttende desember 1959. Frem til slutten av 1990-tallet var både mausoleet og siderommet åpent for publikum. Siderommet ble stengt en stund for samlingsregistering og oppussing men fungerte igjen som utstillingsgalleri fra sommeren 2000 til sommeren 2004. Etter dette har siderommet vært åpnet i perioder.