Lillehammer Kunstmuseum

Lillehammer Kunstmuseum er Innlandets eneste kunstmuseum. Museet utmerker seg med sin regionale forankring, nasjonale relevans og internasjonale profil. Museet er en ideell stiftelse som ble etablert 1. april 1994 som en videreutvikling av den gamle institusjonen Lillehammer bys malerisamling. Den faste samlingen inneholder malerier og tegninger av blant andre J. C. Dahl, Hans Gude, Adolph Tidemand, Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Christian Krohg, Frits Thaulow, Edvard Munch, Kristen Holbø, Thorvald Erichsen og Lars Jorde. Lillehammer Kunstmuseum ble en del av Stiftelsen Lillehammer museum i 2018. Tre private samlere er museets grunnstamme. Samlingen består av rundt 1500 kunstverk som fra ulike perspektiver forteller Norges kunsthistorie fra 1800-tallet til i dag. Einar Lunde, lokal kjøpmann, som i 1921 donerte over 100 malerier til Lillehammer by. Oscar Johannessen, antikvitetshandler fra Oslo, donerte hele sin samling av 1800-talls malerier til museet i 1958. Jon Dobloug donerte på våren 2009 store deler av sin samling til museet (totalt 159 verk), som består av fremtredende norske kunstnere fra hele, men spesielt siste halvdel av 1900-tallet. Bl.a. Håkon Gullvåg, Reidun Tordhol, osv. Utover dette har museet gjennom de siste 30 år mottatt en rekke enkeltbidrag fra ulike mennesker og institusjoner. I dag fremstår museet som et av de sterkeste og mest betydningsfulle i Norge. Det ene av de to museumsbyggene er tegnet av Erling Viksjø, som ble ferdigstilt i 1963. Her brukte Viksjø som fasademateriale naturbetong, en teknikk for overflatebehandling av betong som han selv utviklet. Mot Stortorget ble det i forkant av OL på Lillehammer i 1994, oppført et nybygg signert Snøhetta. Hovedbygget er i dag et arkitektonisk ikon. Samtidig ble Viksjø-bygget rustet opp, inngangspartiet flyttet over i det nye bygget mot torget og en "kunsthage" ble utformet av Bård Breivik. Denne strekker seg over to plan og flere seksjoner. Én del består av et åpent "granittrom", én del av park-lignende areal. Den siste delen skråner ned mot Kirkegaten og går under glassbroen som binder Viksjø-bygget og Snøhetta-bygget sammen i en glassbro i annen etasje; en stor fontenelignede bekk utført i sort- og rød-granitt, skifer med mer.